Då eg va lita jente,
var eg følsom for utringningar langs midjane,
mor mi såg på meg som ein svane....
lekkre bein,
som laken over kroppen tek eg plass bakerst i salen.
kniven har eg jøymt i lomma, sakte smygande.
eg såg han, vakra augo, kjortel av silke.
sakte satt eg kniven i sia på han.
han skvatt. Frostrøyk!
Vasskraftverket blei aldri det sama.